Bedring i sikte

Svein var hos Tallak i hele natt, uten å kunne sove stort. Tallak hadde masse vondt og hallusinerte. Han brånekter å ha på noe som helst air-condition fordi han får økt slim i halsen, noe som innebærer et sykehusrom på over 30 grader som lukter av sykdom. Ille. Vi håper at dette var bunnen.

Fra morgenen idag har Tallak kviknet til. Han snakker mye tydeligere enn han har gjort de siste dagene, noe som tyder på at bivirkningene er på vei tilbake. Legen har nå sagt at nivået med cellegift er på vei ned og at de dermed kan kutte ut motgiften som de har gitt intravenøst til nå. Tallak hadde lyst på frokost når jeg kom, og jeg kjøpte sesam-bagels med bacon og en Haagen Daaz iskrem. Han spiste alt sammen! Med mye mindre smerter, og appetitten tilbake - så ble det en god morgen. Svein gikk til hotellet for å sove noen timer, sliten men mer optimistisk! Svein er en klippe i slike situasjoner!

Idag skal Tallak gjøre en spinalpunktering. Vi var først redd for at det betydde ny cellegift i ryggmargen. Tallak trodde det var ny runde (han fikk cellegift i ryggmargen ifjor og det var helvete). Men jeg kunne ikke forstå at det var noen ny runde så kort tid etter første. Derfor spurte vi legen for å vite mer. Min forståelse er at de rett og slett skal tappe ut spinalvæske som behandling. Det er jo væske som går rundt hjernen og ned i ryggmargen. Det letter dermed på trykket hvis de “tapper” litt nederst i ryggen. Høres logisk ut for meg, selv om det er litt rart å tenke på et menneske som et slags tappetårn.

Tallak ba om å få barbere seg. Han begynte å se ut som en julenisse. Så han barberte litt selv med maskin og så gjorde jeg resten. Nå har han begyt å snakke om å arrangere selskap på sjøflyhavna når vi kommer hjem. Han ber om iPod’en sin for å høre på musikk. Hvis dette ikke er klare tegn på bedring, så vet ikke jeg! Sant? Jeg føler meg vesentlig lettere til sinns idag. I tilegg har jeg funnet en helsekostbutikk på sykeshuset (!) som selger Johannesurt. Dermed ser jeg også litt lysere på tingene. La oss krysse fingerne for at vi er på vei opp fra bunnen.

Så vil jeg gjerne slå et slag for sykepleierne og de andre pleierne og ansatte som jobber her. Selv om Tallak er litt skeptisk til dem fordi de har innebært smerte når det har gjort jobben sin, så synes jeg de er helt fantastiske! Kan du tenke deg kombinasjonen av høy kompetanse og det thailandske smilet? I all elendigheten blir jeg fortsatt blendet av det thailandske smilet.

Nå må dere komme dere på jobb. Klem fra Jorulf