Vi er én time inn i mandagen her i Bangkok og det er bare meg og Tallak nå. Det har vært en urolig kveld. Mye slim i halsen han ikke klarer å få opp. Hver gang han prøver gjør så uendelig vondt. Nå har vi klart å få opp noe med en sugeslange. Jeg holdt han hardt i hånden mens de holdt på.
Etterpå sa han hvor glad han var for at han hadde truffet meg. Det er sterke ord.
Det er mange tanker som surrer. For to uker siden koste Tallak seg på Bali. Nå hjeleløs i et smertehelvete.
Han har fått smertestillende og hoster ikke så mye. Håper han klarer å sove litt. Det er vondt å være her nå.
Imorgen skal nye prøver tas. Spinalvæske fra ryggraden. Ikke noe godt men nødvendig i jakten på disse helvetes løpske cellene.
Svein
Innlegg
Hei alle sammen. Jeg som er fagperson skal være forsiktig å uttale meg for mye når jeg ikke er tilstede selv. Men, jeg arbeidet med kreftomsorg på Radiumhospitalet i noen år og jeg kan bekrefte det som skrives av Jorulf og Svein.
SvarSlettSvulster i hjernen presser på resten av hjernen, og først vil den syke oppleve hodepine og trykk i hodet. Etter behandling kommer alle bivirkningene. Noen blir ikke så dårlige som de trodde på forhånd, mens andre blir veldig sjuke. Det er veldig individuelt. Det som er spesielt med svulster og hjernekreft er at svulstene tar for mye plass, og kan starte å klemme på forskjellige deler av hjernen, siden det er trangt på innsiden av hodeskallen fra før av, og egentlig kun plass til vår normale hjerne. Derfor kan noen få mye vondt, over alt, alt gjør vondt. Noen blir kvalme. Noen kan få nedsatt følighet i forskjellige deler av kroppen. Noen kan forandre personalitet litt, siden kreften kan være i områder i nærheten av der for eksempel tale- og hukommelsessentrene sitter. Men alt dette går som regel tilbake etterhvert som behandlingen går sin gang og minsker kreften.
Når det gjelder cellegift (cytostatica - eller chemotherapy på engelsk) finnes i uendelig mange former. Det er laget forskjellige typer til forskjellige typer kreft. Det kommer an på hvilken type kreftcelle det er, og hvor den/de befinner seg. Det betyr mye om det er en som deler seg raskt eller langsomt, og en hel del andre faktorer. Man blir fortsatt kvalm av cellegift, men det er ikke som før da man ble kvalm uansett. Enkelte cellegift typer gir liten kvalme. Og det er verst de første dagene etter behandling. Da er generelt alt ille for pasienten. Ingenting er godt, man kaster opp og har det rett og slett helt for j...... Men det er sånn for de aller aller fleste, for ikke å si alle - som i hvertfall får samme behandling. Men det går over. Midt oppe i det hele er det viktig at man hjelper den syke til å tenke en dag av gangen og ikke snakke så mye om sykdommen om den syke ikke selv tar initiativ til det.
Som oftest er det best med korte besøk i de verste periodene for pasienten orker ikke bestandig selv å si ifra, og mange er redde for å skuffe den som kom på besøk. Og husk, ring avdelingen og hør om det er mulig å komme på besøk. For i tillegg til den tøffe behandlingen er det mange undersøkelser som er veldig slitsomme å gjennomgå.
Dette var bare en kortversjon og litt info fra meg. Håper det var forståelig. Var ment som en hjelp til å forstå hva som skjer med vår kjære Tallak nå.
Vi får alle håpe på at vi snart kan besøke ham her hjemme i Oslo nå som våren og den fine årstida kommer.
Stor klem til Jorulf og Svein for alt det de gjør.
Klem fra Kjell Magne
TUSEN TUSEN takk for det flotte innlegget, Kjell Magne. Leste det for Tallak nå, og han var helt enig. Klem fra Jorulf
SvarSlettTusen takk, Kjell Magne. Kreft og kreftbehandling er så komplisert at jeg har gitt opp å forsøke å lese meg til mer kunnskap, og når man snakker om det, havner man så lett i spekulasjoner og noen som kjenner noen som... Dette var veldig konkret og godt å lese.
SvarSlettBrit